Redaktøren har ordet

Håp i mørket

De siste månedene har jeg lest mye i det gamle testamentet, og det har slått meg hvor mye mørke og synd som dominerer mange av bøkene. Igjen og igjen handler folk mot det som var Guds vilje og hensikt. Men det finnes fortellinger om lys i dette mørket. Å gå fra Dommernes bok til Ruts bok er litt av et sceneskifte. Her er ikke perspektivet de store linjene men her handler det om hva noen få mennesker kan få bety for atmosfæren i et område.

Vi leser historien om enken Ruth som forlater sitt folk og følger sin svigermor Noomi til hennes hjemland. Noomi er også enke, og Ruts kjærlighet og lojalitet til henne blir lagt merke til. Ruth blir tatt vel imot på sitt nye hjemsted. Fra å være fattig og alene, vinner hun hjertet til en velstående og god gårdbruker, og Gud velsigner hele familien gjennom dette.

Kontrasten fra Dommernes bok til Ruths bok er enorm. Tiden i begge bøkene er den samme, men innholdet er totalt forskjellig. Vi kan lese det som et bilde på hvordan det er mulig for Gud å handle under de tøffeste forhold. Vi kan også lese det som et bilde på hvordan Gud ser den ene, han viser sin omsorg på praktisk vis og sørger for sine barn.

Historien gir håp for i dag, derfor kan du også i dette nummeret lese historier fra ulike steder om hvordan Gud handler på forunderlig vis. Derfor fortsetter vi også med bønn og arbeid rettet mot mørke steder med tøffe forhold. Fremdeles oppmuntrer vi sterkt til engasjement for unådde, og til å leve ut misjonsbefalingen gjennom kraften vi ble lovet på pinsedag. n

Eva-Alice M. Slettevoll