Jeg er en mann på 26 år, og jeg arbeider i industrien. Jeg hadde alltid en tanke om at Guds hensikt var at menn skulle nyte livet. Så jeg likte å drikke alkohol, elsket familien min og tjente stadig mer penger. For å få anerkjennelse og kjærlighet fra familien min måtte jeg komme hjem hver eneste kveld, med hendene fulle av både mat og penger til min søster og til resten av familien.
Jeg holdt på på denne måten til en venn av meg fortalte meg om en Gud som elsker meg slik jeg er, og som ikke tvinger meg til å gjøre faste ritualer for å behage ham. Han kom for synderne, for misbrukere og for alkoholikere for å lyse opp deres liv.
Så snart jeg hadde hørt disse gode nyhetene, tok jeg i mot Jesus. Jeg hadde strevd med en tomhet i mitt indre, og faktisk så var jeg på utkikk etter denne medlidende Far. Jeg savnet varm og sann kjærlighet i livet.Da jeg hørte om Kristi kjærlighet, begynte jeg å sammenligne Kristus og islam, som jeg hadde hørt om siden jeg var barn. Jeg husket fra jeg var helt liten da min mor tok meg med til moskeen og der advarte meg mot å være sammen med «Ali» og de andre eldre guttene som var kjent for sitt misbruk.
Å, hvor sant det er at Jesus banker på hjertene på ulike måter og til ulike tider. På videregående pleide jeg å tegne kors overalt på kroppen min uten å skjønne hvorfor. Jeg vet ikke om det var tilfeldig, eller om jeg gjorde det bevisst, men en ting vet jeg, og det er at jeg nå nyter gleden og freden jeg har fått etter å ha overgitt meg til Kristus.
Min måte å leve på, måten jeg tenker på og hva jeg prioriterer har forandret seg totalt. Familien min la merke til dette, de begynte å lure på hvor jeg hadde fått alle disse tankene fra. Jeg nølte ikke med å dele de gode nyhetene om Kristus med dem…De ble rasende og kastet meg ut av huset. De aksepterte meg som alkoholiker og misbruker, men ikke som kristen! Jeg hadde det vanskelig en periode, og jeg brukte mye tid i bønn.
Tilslutt gikk familien med på å ta meg tilbake. Jeg bor nå sammen med familien min for å hjelpe dem økonomisk, men jeg har ikke noe fellesskap med dem. Det er akkurat som Jesus sa, at vi er i verden, men ikke av verden!
