I begynnelsen av 2014 trykket IBRA-magasinet et intervju med Emanuel
Minos (1925 – 2014). Intervjuet inneholdt blant annet en fullstendig
gjengivelse av den etter hvert så kjente «Valdresprofetien». Ved flere
anledninger har IBRA-magasinet fått henvendelser fra pastorer og andre
menighetsledere med spørsmål om vi kan trykke opp igjen denne profetien.
Til glede for eldre og nye lesere trykker vi her opp igjen hele
artikkelen fra 2014.
Det er ikke sikkert at alle IBRA-magasinets lesere er klar over at
Emanuel Minos var en av pionerne den gang IBRA Radio ble etablert. Her
forteller Emanuel selv fra den første tiden i IBRAs historie.
Av: JAN NESTVOLD
Rett etter krigen på slutten av førtitallet var jeg på besøk i
Stockholm. Der møtte jeg Lewi Pethrus som kunne fortelle meg at han
sammen med flere andre i pinsebevegelsen i Sverige hadde lagt planer om
å starte et kristent radioarbeid. Pethrus ville gjerne ha meg med i
dette arbeidet, og han inviterte meg derfor ved en senere anledning til
å være med på et distriktsmøte som ble holdt i Eskilstuna, utenfor
Stockholm. Gud hadde sagt til meg at jeg skulle få trekke meg litt
tilbake noen år og studere teologi på universitetet i Oxford. Mens jeg
var student der, skulle det arrangeres en stor internasjonal kristen
radiokonferanse i Oxford. Pethrus kom dit, og spurte om jeg kunne tenke
meg å være hans assistent under konferansen. Da svarte jeg: «Men kjære
Pethrus, jeg er jo ikke svensk». Til det svarte han: «Joda, du er like
god en svensk, som jeg er». Så da ble det slik. Under den store
internasjonale konferansen var jeg sammen med Pethrus som hans nærmeste
assistent. Etter at jeg hadde fullført mine studier i Oxford, kom jeg
tilbake til Norge. Jeg ble da enda en gang kontaktet av Pethrus. Denne
gangen spurte han om jeg kunne tenke meg nok en gang å engasjere meg for
IBRA Radio. Det var nå et behov for å samle inn penger for virksomheten,
og jeg takket ja til å gå i gang med denne jobben. Jeg reiste ganske
lenge for IBRA i Sverige, og senere har jeg også reist en del for IBRA i
Norge. Ja, jeg har i grunn reist ganske mye i Norge etter hvert. Blant
annet har jeg reist og samlet inn penger til våre folkehøgskoler, både
for Hedmarktoppen og for Sandvik, og som sagt har jeg også reis en del
for IBRA. Jeg gjorde denne jobben fordi jeg mener disse fellestiltakene
var enheter som var etablert for å spre evangeliet. Jeg synes det var
veldig sterkt når IBRA strakk seg ut på misjonsfeltet for å forkynne
evangeliet. Det var veldig spesielt at IBRA nådde inn bak jernteppet og
bak muslimteppet. Jeg synes det var en stor oppgave IBRA hadde påbegynt.
Jeg husker at jeg tenkte på det som står skrevet i Matteus kapittel 24
og vers 14: «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele
verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme».
Og jeg tenkte: «Radioen kan faktisk nå dit ut der mennesker ikke tør
eller ikke kan reise. I dette lyset har jeg sett at IBRA er en veldig
misjonær. IBRA er ikke bare en formidler av evangeliet på våre
breddegrader, men IBRA når utover hele verden som en veldig misjonær.
Jeg har fulgt med på IBRAs arbeid gjennom årene og har akkurat det samme
inntrykk i dag som jeg hadde den gang.
FORKYNNEREN EMANUEL MINOS OG DET PROFETISKE ORD
Emanuel Minos har doktorgrad i teologi fra Oxford. Han er en kjent
forkynner og er tilknyttet den norske pinsebevegelsen i Norge. Helt
siden han var fem år gammel har Emanuel Minos stått på prekestoler rundt
omkring i landet vårt. Han har alltid vært en sterk forkynner av det
profetiske ord og ikke sjeldent har han formidlet et profetisk budskap
om den siste tid og om tiden før Jesu gjenkomst. Til IBRA-magasinet sier
Minos at man fullt og helt kan stole på de bibelske profetier. De er
evige, urokkelige og uforanderlige. Men Gud kommer også med profetisk
budskap i dag. Det står for eksempel i Amos 3:7 at Gud ikke gjør noe
uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene. Minos
påpeker at det kommer mange profetier også i vår tid, men at det er
svært viktig, som Paulus sier i 1. Kor. 14:29, om å la to eller tre
profetere, og at de andre skal prøve det.
– Hvis jeg skal si noe om 2014, må det være det Bibelen taler om i
Peters brev. Det skal komme en tid da folk begynner å spørre seg selv om
hvor det blir av hans tilkommelse eller gjenkomst. Paulus sier også at
det skal komme en tid da mange skal si: «Fred og ingen fare», og at det
på den tiden skal komme en brå undergang. Jeg synes å merke at vi i
grunnen opplever en tid nå der folk begynner å dra i tvil om Jesus snart
skal komme igjen. Mange sier at vi har lang tid fremfor oss. Bibelen
forteller oss at det skal komme en tid da mennesker spotter og som
stiller spørmål om hvor det blir av hans gjenkomst. Det har vel aldri
vært en tid som nå hvor vi snakker så mye om fred. Vi opplever at det er
en langvarig fredsperiode mellom stormaktene. Jeg tror vi nå kanskje går
inn i en tid der vi vil få høre stadig mindre og mindre om Jesu
gjenkomst og mer om at alt vil fortsette å være som det nå er og som det
har vært før.»
Emanuel legger vekt på å forkynne det hele og fulle evangeliet. Han
mener at vi gjennom Guds Ord både kan se og lese tegn som følger den
tiden vi lever i. Vi vil i dette nummeret av IBRAmagasinet, med
tillatelse fra Minos, gjengi to av profetiene han har delt med oss i
sine møter de siste årene. Den mest kjente av disse profetiene er
profetien fra Etnedal i Valdres fra 1968. I tillegg tar vi med en kort
profeti fra Moss fra 1937. Minos oppfordrer oss alle til å ta Guds Ord
på alvor og til å være rede for Jesu gjenkomst og til å bruke den tiden
som vi fortsatt har til å dele evangeliet med andre mennesker.
PROFETIEN FRA VALDRES–1968
I 1968 hadde jeg en reise i Valdres. Jeg kom fra Gjøvik og dro opp
gjennom bygdene. I kirken i Etnedalen i Valdres, skulle jeg ha et møte.
Når møtet var over kom en gammel kvinne bort til meg. Kvinnen var over
nitti år gammel, men allikevel tindrende klar. Hun sa:
– Jeg har sett et syn når det gjelder Norge og tiden før Jesus kommer
igjen, og før den tredje verdenskrig bryter løs. Kvinnen sa at hun ville
jeg skulle skrive ned det hun fortalte, og at jeg, når Gud senere minnet
meg om det, skulle ta det frem og lese opp det som var skrevet som et
nødrop overfor det norske folk. Hun fortalte hva hun hadde sett i sitt
syn, og jeg skrev ned det hun sa. Før jeg reiste hjem spurte jeg de som
var i kirken, og som kjente den eldre kvinnen om hvem hun var. De
fortalte meg at hun en gjennompålitelig kvinne, en sunn og åndelig
kvinne som de kunne gå god for på alle måter. Da jeg kom hjem og hadde
ro rundt meg,leste jeg gjennom det jeg hadde skrevet ned. Jeg sa til min
kone, Åse, at dette ikke kunne leses opp i en offentlig forsamling. Jeg
la lappen i en skuff, og der ble den liggende i mange år. Lang tid gikk
og en dag skulle jeg til å rydde i skuffen, og jeg fant igjen lappen jeg
hadde skrevet for over 35 år siden. Den hadde nå gulnet, men var
fortsatt lesbar. Når jeg nå leser det som står på lappen undres jeg over
det jeg har skrevet. Jeg går ned på mine knær i bønn og sier: Jesus!
Skal dette leses opp nå? Jeg tenkte allikevel at jeg ikke skulle lese
det opp og tenkte at jeg ville legge det til siden. Da kom Guds Ånd over
meg på en særlig kraftig måte. Herren sa at om jeg ikke leste det opp,
ville han kreve blodet fra mine hender. Jeg bad om å få lese det opp i
en ånd full av kjærlighet. Kvinnen sier videre:
– Jeg fikk se tiden før Jesus kommer og den tredje verdenskrig bryter
ut. Jeg så det med mine naturlige øyne. Jeg så verdenskartet rulles opp
foran meg. Jeg så Europa, Skandinavia og jeg så Norge. Så nevnte hun
flere elementer som jeg har delt inn i fire bolker etter som hun
fortalte:
1.Før Jesus kommer igjen og før tredje verdenskrig bryter ut, blir det
en avspenning. Det blir fred mellom stormaktene i øst og vest, og det
blir en lang fred. (Legg merke til at dette ble nedskrevet i 1968, midt
under den kalde krigen og på et tidspunkt da spenningen mellom
stormaktene var på sitt sterkeste.) I denne fredsperioden bestemmer
Norge seg for å avruste, og vi vil ende opp med å være like uforberedt
som vi var 9. april 1940. Tredje verdenskrig kommer til å bryte løs på
en måte ingen hadde ventet og fra et helt uventet hold. Krigen vil
utvikle seg fra noe som kunne oppleves som kun en liten bagatell.
2.Før Jesus kommer igjen blir det et frafall uten sidestykke blant de
kristne. Det blir en lunkenhet blant de troende som vi aldri tidligere
har opplevd maken til. Vi blir ikke lengre åpne for ransakende budskap.
Vi vil ikke lenger høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og
bedring. Istedenfor kommer det en ny forkynnelse som vil gripe
menneskene, en slags «lykkekristendom», og vi vil oppleve at flere og
flere kirker begynner å stå tomme. På samme måte vil vi også oppleve at
noen bedehus vil stå tomme. Underholdning, kunst- og kulturaktiviteter
overtar plassen til vekkelse, nød og anger og botsmøter.
3.Før Jesus kommer får vi en moraloppløsning som Norge ikke har opplevd
maken til tidligere. Folk kommer til å leve sammen som gifte uten å være
gift. (Den eldre kvinnen uttrykte seg på denne måten fordi begrepet
«samboerskap» fantes ikke i 1968.) Det blir stor urenhet før ekteskapet
og det blir også mye utroskap i ekteskapet som vi i Norge tidligere ikke
har opplevd maken til. Perverse synder kommer til å gripe mennesker på
denne tiden, og innenfor kristne kretser sprer dette seg og vil bli
forsvart. TV-en hadde nettopp kommet til Norge i 1968, og kvinnen
forteller at TV-en kommer til å spille en stor rolle i det norske folks
liv. Det blir ikke en stasjon, men det blir stasjon på stasjon på
stasjon som man kan velge mellom (de hadde ikke ord for kanaler i 1968).
Og disse stasjonene kommer til å fylles med vold. Vold som underholdning
kommer til å gripe vårt folk. Denne samme volden som vi vil se på TV,
vil spre seg i samfunnet og det kommer til å bli utrygt å ferdes i våre
gater og streder. På TV-en kommer det også til å vises samlivsscener og
de mest intime forhold i ekteskapet, uten skamfølelse. På dette
tidspunkt sa jeg til den eldre kvinnen at dette ikke er lov å vise og at
dette umulig kunne skje. Slike sendinger er forbudt og vi har en
værvarsomplakat. Da hevet kvinnen stemmen og sa: på den tiden kommer
ikke menneskene til å bry seg om denne værvarsomplakaten.
4.Folk fra fattige land begynner å strømme til Europa. De kommer til
Skandinavia, og en del kommer også til Norge. Folk vil begynne å mislike
dem og blir harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene ble
behandlet før krigen. Da er målet for våre synder nådd, og tiden for
Jesu gjenkomst står for døren og den tredje verdenskrig bryter løs.
Krigen starter som en alminnelig krig, men etter hvert utvikler den seg
til en atomkrig. Luft, vann og jord blir ødelagt. Folk i Europa, Amerika
og Japan og andre industrialiserte områder må flykte fra sine land og
reise til fattige land som har unnsluppet det aller verste. Menneskene i
de mest fattige landene vil ikke være villige til å ta imot oss, på
samme måte som vi ikke var villige til å ta imot dem. Når jeg leser opp
det som jeg skrev ned på lappen i 1968, må jeg si at jeg stusser. Jeg
synes det ser ut som at en god del av det jeg her leser, etter alle
disse årene nå stemmer mer med den tiden vi i dag lever i.
PROFETIEN FRA MOSS–1937
Denne profetien er sendt meg fra Arvid Kittelsen den 3. februar 1997.
Arvid skriver til meg og sier at profetien har han fått overlevert fra
en eldstebror i menigheten i Moss. Jeg kjente selv denne eldstebroderen.
Han har nå reist hjem til Herren og han het Martin Andersen. Martin var
selv tilstede under et møte i pinsemenigheten i Moss i 1937, da en bror
står frem og sier: «Når det kommer olje opp i fra Nordsjøen og langs
norskekysten, vil saker og ting begynne å skje, og Jesu gjenkomst nærmer
seg.» Da dette budskapet ble presentert, begynte folk som var til stede
på møtet å protestere. De sa at broderen måtte sette seg og at det ikke
måtte være lov å komme med slike tøvete påstander i et offentlig møte. Å
påstå at olje skulle pumpes opp av havet utenfor Norge, ble ansett som
tøv i 1937. I dag er alle store oljeselskaper i aktivitet rundt
norskekysten, og Norge er i dag det nest største oljelandet i verden
etter Saudi-Arabia.
